Verdens beste dyne. Edderdundyne.

Det dukker stadig opp advarsler mot å kjøpe dunprodukter da man da støtter industri hvor dyrene blir ribbet av fjærene mens de er i live. For det første er fjær og dun ikke det samme. For det andre, det er ikke nødvendigvis sant at dunprodukter tilsvarer dyremishandling. Jeg tilhører 4. generasjon som tar vare på og legger til rette for dunsanking av edderdun. (Hvis vi starter med mine oldemødre, men dunsanking har foregått før det også.) Ved å bygge tørre skjul av stein eller tre har øyværingene klart å lokke ærfuglen til seg. Før ærfuglhunnen kommer på land i begynnelsen av mai fôres husene med tørket tang som danner underlag for reirene. Dette hindrer at mose og gras blander seg i dunet. Gjennom hekkesesongen opptrer lokalbefolkningen som fuglevoktere som beskytter reirene mot mink og andre rovdyr. Når fuglene forlater reirene blir dunet samlet sammen, renset og brukt som fyll. Altså: ingen fugler blir ribbet levende. Dunet samles når fuglen har forlatt reiret i løpet av juni. Den lever da på havet frem til neste vår.

Høsting av ederdun er miljøvennlig, det er en bærekraftig og grønn industri. Det som vekker engasjement er kanskje først og fremst den unike relasjonen mellom mennesker og natur. Dette er i utgangspunktet en vill fugl som for noen måneder i sommersesongen lar seg behandle nesten som husdyr. I bytte for dette eksklusive naturproduktet, garanterer mennesker en beskyttelse til fuglene på hekkeområdene. Jo mer arbeid man legger i tilrettelegging, jo mer kan man høste av verdens fineste og varmeste råvare – edderdun.